Foreldre og barn i akvariet

Mor og barn i akvariet. Disse ciklide-fiskene har det litt uvanlige vitenskapelige navnet Nanochromis transvestitus.
 
Og her (nedenfor) er pappa. Akkurat her spytter han ut sand som han har silt ut mat fra, men ellers hjelper han også til med barnepass.
 
Navnet transvestitus viser forresten til at hunnene har flottere mønster enn hannene. Motsatt av det vanlige for ciklider.  

Nanochromis transvestitus er litt i slekt med den mer kjente paletten eller palettcikliden. Den er nok et bedre valg for nybegynnere.


Bli kjent med fiskene!

Akvarieboka for barn og voksne er underveis. 

Fire fiskebarn og mammaen deres spiser rosenkål i akvariet mitt... Bilde fra boka.
Nå jobber jeg på spreng med å få ferdig tekst og bilder til det som skal bli en akvariebok for barn og foreldre. Bli kjent med fiskene skal den hete.

Boka lar deg bli ordentlig kjent med noen av de mest populære akvariefiskene. Dette er fiskene som passer best for nybegynnere. Du får vite hvordan de lever og hvor de kommer fra. Og så forklarer jeg hvordan du får fiskene til å trives og kanskje få barn i akvariet ditt.

Jeg har tatt de fleste bildene selv i akvariene jeg har hjemme. Du får for eksempel se hvordan en sint fisk ser ut, og hvordan fiskene får barn. Og så får du vite at mange av fiskene kan skifte farge!

Akkurat nå sitter jeg og går gjennom veldig gode kommentarer jeg har fått fra en biolog og akvarieekspert som har lest manuskriptet. Så skal boka til en korrekturleser og til en flink bokdesigner som allerede har laget flotte sideskisser.

Dette blir en ordentlig trykt bok på papir altså - ikke en ebok som sebrafisk-boka jeg ga ut på engelsk i fjor. Jeg satser på at Bli kjent med fiskene vil bli solgt både i bokhandler og dyrebutikker. I tillegg kan man bestille den rett fra meg og få den i posten.

Jeg tror boka blir riktig fin! Den kommer ut en gang etter sommeren.

Glødebåndstetra som legger egg

I går kveld fikk jeg filmet glødebåndstetraene mens de la egg i akvariet mitt. Du ser tydelig hvordan hunnen roterer så hun har magen i været idet hun slipper eggene. Du ser også at foreldrene spiser masse egg. Pansermallene de deler akvariet med er også på eggjakt, så det blir ingen yngel som klekker i dette akvariet. Men jeg har glødebånd-yngel som går i et eget, lite oppdrettsakvarium hvor jeg fjernet foreldrene så snart de var ferdige med å legge egg.

Oppdatering om ebok

Nå har eboka om sebrafisk vært tilgjengelig på Amazon i to måneder. Jeg lovet å oppsummere erfaringene her etter hvert.

Herved gjør jeg det! 

Salget er så langt høyst beskjedent, men etter en treg start går det i hvert fall ganske jevnt. I snitt selger vel Amazon ca. to bøker i uka – rekorden er fire eller fem eksemplarer. Slik boka er priset nå gir dette knapt noen inntekt. Listeprisen er 0,99 USD og jeg får 35% av dette i royalty, altså 35 cent. (Boka selges også for 0,99 i USA, men av en eller annen grunn tar Amazon en høyere pris fra kunder i Norge uten at jeg tjener noe mer av den grunn.) 

Etter hvert vil jeg nok sette opp listeprisen til 1,99 USD. Det er minsteprisen for å kreve 70% av listeprisen i royalty (med noen kompliserte forbehold som gjør at jeg kanskje får litt mindre). Da vil jeg altså få noe over en dollar per bok, selv om den fortsatt er ganske billig. Men siden Amazon setter prisene høyere for folk i vår del av verden, blir prisen her litt høyere enn jeg hadde ønsket meg.

Målet i første omgang blir vel å dekke opp utgiftene jeg har hatt til utgivelsen: Totalt USD 75 til språkvask og korrektur...

Mens boka har vært priset lavt har den klatret oppover Amazons «sales ranking» slik at den kommer stadig høyere opp i søkeresultatene. Nå er min bok blant de første man får opp hvis man rett og slett søker på «zebrafish» hos Amazon. I starten måtte man bla gjennom 2-3 sider med søkeresultater, hovedsakelig spesialisert forskningslitteratur og noen krus, t-skjorter osv. 

Bedring av salgsrangeringen er grunnen til at mange anbefaler å sette prisen lavt i starten, og heller skru opp etter hvert som boka har etablert seg. 

Fra starten av meldte jeg boka på noe Amazon kaller «Kindle Select». Det betyr at man lar Amazon selge eboka eksklusivt i en periode. Til gjengjeld får man to fordeler. Det ene er at man kan arrangere kampanjer hvor man lar folk laste ned boka gratis for å gjøre den kjent. Jeg prøvde det, og rundt 100 personer lastet ned boka i løpet av to dager. Jeg tror det bedret salget i tiden som fulgte, men det er jo vanskelig å si sikkert. Den andre fordelen med Kindle Select er at boka er til gratis utlån til eiere av Kindle-brett som har betalt for et slags luksusabonnement. Forfatteren tjener litt penger på hvert utlån. Men jeg tror ikke det har vært mer enn et par utlån av min bok. Når bindingstiden på «Kindle Select» går ut vil jeg nok si opp, så jeg også kan selge sebrafisk-boka gjennom andre nettbokhandler.
  
En siste ting forresten – hvis det er noen som har lest boka og synes den var OK, så hadde det vært stas (og til hjelp med salget) om det kom noen flere kundeanmeldelser på Amazon! Du bør selvsagt skrive din oppriktige mening, og gjerne komme med forslag til forbedringer. Man behøver ikke å signere anmeldelsene med fullt navn.




I dag gir jeg bort gratis bøker!



Søndag 18. november og mandag 19. november kan du laste ned min e-bok om sebrafisker gratis fra Amazon eller Amazon UK. Boka heter Meet the Zebrafish. A Short Guide to Keeping, Breeding and Understanding the Zebrafish (Danio rerio) in Your Home Aquarium. 

Hensikten med å gi bort boka gratis i et par dager, er å få folk til å legge igjen kundeanmeldelser på Amazon eller anbefale boka til folk de kjenner. Kundeanmeldelser er til hjelp fordi det bidrar til å overbevise mulige kjøpere om at det er snakk om et seriøst produkt. Men det følger ingen forpliktelse med å laste ned boka, altså! Det er fritt fram for alle som er interesserte eller nysgjerrige.

E-bøkene fra Amazon kan leses på smarttelefoner, på ipad og andre nettbrett, eller på PC eller Mac. Alt du trenger er å installere Amazons gratis leseapp som går under navnet Kindle. Selv kjøper jeg stadig e-bøker fra Amazon og leser dem på iPaden. Selvsagt kan boka også leses på Amazons egne Kindle-lesebrett hvis du har et slikt.

Bok om sebrafisk

Da har jeg prøvd noe nytt - å publisere en liten ebok om akvariefisker på Amazon. Boka er på engelsk og illustrert med mine egne fotografier. Den handler om sebrafisker og er både en guide til å stelle og oppdrette disse morsomme små fiskene, og en kort innføring i deres levesett og adferd. Les mer om boka på Amazon.com - og kjøp den gjerne!

Den koster ikke mange kronene og kan leses på smarttelefoner, ipad og andre nettbrett, eller på PC eller Mac. Alt du trenger er å laste ned Amazons gratis leseapp som går under navnet Kindle. (Selvsagt kan den også leses på Amazons egne Kindle-lesebrett hvis du har et slikt).

Har du ikke prøvd å lese ebøker så kan det forresten anbefales! Selv har jeg begynt å lese mer på skjerm enn på papir, og nå finnes etterhvert også de fleste nye norske romaner som ebøker.

Nå er jeg spent på hvordan det fungerer å selge egenprodusert ebok på Amazon. Jeg skriver sikkert litt om erfaringene mine etter hvert. Jeg håper forresten de første leserne vil legge igjen anmeldelser hos Amazon - det gjør ikke noe om de er litt kritiske, hovedsaken er at andre kunder får se at det er snakk om et noenlunde seriøst produkt. Markedet for denne typen ebøker lider litt under at useriøse aktører skraper sammen stoff på nett som er ikke er opphavsrettslig beskyttet, og lager verdiløse "ebøker" som de legger ut for salg.

PS. Jeg gir ut boka under navnet Andreas Tjern. Etternavnet mitt er forferdelig vanskelig å huske for mange utlendinger...

Ukas dyr: Sverddrager


Her om dagen fant jeg bilde av en fisk jeg selv har i akvarium, i en av bøkene til Charles Darwin.

Figur fra den første danske utgaven ”Menneskets avstamning og Parringsvalget”, utgitt i 1875. Reproduced with permission from John van Wyhe ed. 2002-. The Complete Work of Charles Darwin Online.
Det er ikke noe særlig godt bilde, antakelig fordi tresnittet ble laget ut fra døde museumseksemplarer (jeg tror ikke det hadde kommet levende sverddragere til Europa på 1870-tallet). Likevel synes jeg det var litt morsomt å se hva selveste Darwin skrev om disse fiskene som jeg selv ble kjent med allerede som akvarieinteressert gutt på 1980-tallet.

Sverddrageren har navnet sitt etter den lange utveksten – sverdet – på hannenes halefinne. Det var dette sverdet som interesserte Darwin: Hos Hannen (…) er den nederste Rand af Gatfinnen udviklet til en lang Traaddannelse, der, som Dr. Günther meddeler mig, er stribet med straalende Farver. I denne Traaddannelse er der ingen Muskler, og den kan aabenbart ikke være Fisken til nogen direkte Nytte.

Dette skrev han i boka The descent of man, and selection in relation to sex fra 1871 (sitat fra den danske utgaven fra 1875). Boka bygget videre på den enda mer berømte Artenes opprinnelse fra 1859. Descent of man… er vel mest kjent for at Darwin her argumenterer inngående for at mennesket stammer fra apene. Men det var i den samme boka han lanserte den viktige ideen om seksuell seleksjon: At noen egenskaper hos dyr skyldes at de øker sjansene til å få parret seg, for eksempel ved at de imponerer en potensiell make eller skremmer bort rivaler. Det forklarer flotte, men upraktiske anordninger som påfuglens hale – og sverddragerens.


Sverddragerne mine stammer fra Oaxaca i Mexico.
Foto: Andreas Tjernshaugen

Nyere forskning bekrefter at sverddragerhannene har sverd fordi hunnene foretrekker det. Sverdet er såpass upraktisk at sverddragere som lever sammen med farlige rovfisker ikke kan koste på seg alt for store sverd (de med lengst sverd blir spist opp…). På tryggere steder utvikler hannene større haleprakt sammenlignet med kroppslengden.

De røde sverddragerne du kan kjøpe i en hvilken som helst dyrebutikk er en fremavlet variant. Fargene på disse fiskene avspeiler hva folk foretrekker. Ville sverddragere, derimot, er grønnlige med forskjellige fargetegninger, og hannenes sverd er pyntet med svarte og gule striper. Fargene er et kompromiss mellom behovet for kamuflasje, og behovet for å bruke tydelige fargetegninger til å signalisere til andre sverddragere at de er sunne og sterke individer som er verdt å parre seg med.

Mine egne sverddragere (de på bildet) stammer fra fisker som ble fanget i delstaten Oaxaca i Mexico for ti år siden. Avkommet har siden blitt spredd blant interesserte akvarister i flere land. De har fortsatt tilnærmet samme fargetegninger som de ville fiskene.

Uansett fargevariant er sverddragere fine akvariefisker (les mer på det utmerkede nettstedet Akvaforum). De er flotte å se på, og de formerer seg villig i akvarier. Ungene fødes levende, og kan ta vare på seg selv fra begynnelsen. Hannenes evige tilnærmelser til de som regel mer avmålte hunnene, skaper liv og bevegelse i akvariet (et fast glansnummer er å svømme baklengs!).

Da er du også vitne til et skuespill som har interessert biologer lenge og som fortsatt gjør det. Den amerikanske fiskeforskeren Eugenie Clark skrev i memoarboka Dame med spyd (som kom ut på norsk i 1957, og som jeg leste med stor glede en gang på 80-tallet) om sin forskning på parringen hos sverddragere og deres slektninger:

”Hva er det du driver med? En Kinsey-rapport om fisk” spurte mine venner meg.

Allerede på 1920-tallet viste det seg forøvrig at hybrider (krysninger) mellom sverddragere (Xiphophorus helleri) og enkelte varianter av den nære slektningen platy (Xiphophorus maculatus) var disponert for kreftsvulster som ligner hudkreft hos mennesker. Derfor brukes disse fiskene også i forskning på hudkreft. Du kan lese mer om denne forskningen (og om fiskene) hos Xiphophorus Genetic Stock Center.

Sverddrager betyr forresten en som drar sverd. Navnet har ikke noe med drager å gjøre!

Født til sjef?

For litt siden oppdaget jeg at akvariebøkene har gitt meg helt feil inntrykk av en av de vanligste akvariefiskene.

Palettciklider, noen fargerike og familiekjære små hissigpropper fra Nigeria og Kamerun, er blant favorittfiskene mine. I fjor skrev jeg litt om familielivet til palettciklidene i akvariet hjemme hos oss.

Kort etter dette døde familiefaren (jeg er redd kona hans bidro med aktiv plaging mot slutten), og enkefruen ble gitt til en dyrebutikk da ungene ble selvstendige. Ungfiskene har jeg fortsatt, de vokser fint til og har fått flotte fargetegninger.

Her om dagen oppdaget jeg en 14 år gammel vitenskapelig artikkel om ville palettciklider som ga meg litt hakeslipp (strengt tatt handler artikkelen om viltfangede fisker observert i et gigantisk akvarium på 6000 liter). Den første overraskelsen var at slett ikke alle ville palettciklider lever i kjernefamilier hvor to foreldre passer barn sammen, slik man gjerne ser i hjemmeakvarier. Enkelte hanner etablerer harem med flere hunner - og dessuten to-tre andre hanner som får lov til å slå seg til innenfor reviret. Disse underlegne hjelperhannene gjør en stor innsats for å forsvare reviret og haremet mot rovfisk og konkurrerende hanner. Til gjengjeld får hver av dem sjansen til å bli fedre til en liten andel av yngelen som oppfostres der. De fleste småtassene er likevel avkom etter sjefen sjøl.

Så langt ble jeg bare litt overrasket. Mer forbløffende var det å lære at det kun er palettciklide-hanner med røde gjellelokk og rød strupe som etablerer harem! De underlegne hjelper-hannene, derimot, har alltid gule gjellelokk og gul strupe (også disse kan ha rød mage). De forskjellige fargevariantene blant palett-hannene er altså ikke bare geografiske eller tilfeldige variasjoner slik akvariebøkene gir inntrykk av.

Disse fargetegningene viser seg lenge før fiskene er store nok til å etablere territorier, og forandres ikke senere. Forskerne tar det som tegn på at det sannsynligvis er genetisk bestemt hvilken av typene en hannfisk tilhører. Født sånn, ikke blitt sånn, altså. Begge sortene palett-hanner kan foresten danne varige parforhold med en enkelt hunnfisk. Men der det oppstår haremliv har de altså forskjellige, antakelig medfødte roller.

Jeg måtte selvsagt sjekke palett-ungdommene i mitt eget akvarium. Det viser seg at begge fargevarianter er representert blant hannene! Det er litt overraskende, for observasjonene som gjengis i artikkelen fra 1997 tyder på at det kun er hanner av den røde fargevarianten som får røde sønner. Men bildene av den avdøde faren til mine ungfisker viser bestemt gule gjellelokk og lys strupe.

Nå spekulerer jeg - kanskje det lar seg gjøre å etablere et slikt palettciklide-harem i et romslig akvarium? Altså med en rødstrupe-hann, noen hunner og et par gulstrupehanner? Det hadde vært morsomt å prøve.

Det er forresten ikke sikkert at palettciklidene man får kjøpt i dyrebutikker viser akkurat samme adferd som de viltfangede fiskene forskerne studerte. De fleste av butikkfiskene stammer fra svært mange generasjoner av akvariefisker, og instinktene kan ha blitt påvirket av generasjoner med kunstig utvalg. Oppdretterne har neppe vært oppmerksomme på at fargetegningene har så tett sammenheng med fiskenes adferd, i hvert fall ikke før de siste årene. Hvis avlsdyrene har blitt valgt ut etter fargetegninger, kan det kanskje tenkes at man ufrivillig har avlet fram spesielle adferdstrekk?




Fiskefamilielykke


Man bør som kjent sammenligne. Hvis du synes det virker strevsomt å passe dine to-tre barn, kan du for eksempel tenke på palettciklidene i akvariet hjemme hos oss. I motsetning til de fleste fisker er de gode foreldre og passer på avkommet (og deler ikke så verst likt på ansvaret). Dagen lang gjeter de sine sånn ca. 50-linger rundt på oppdagelsesferd og matjakt. Hver gang en ukonsentrert småtass forsvinner fra flokken blir han fanget med munnen av mamma eller pappa, og spyttet på plass midt i flokken. Ganske stress, kan jeg tenke meg, for det bor flere andre fisker i akvariet som avgjort kunne tenke seg å spise opp ungene deres. Bilder her. Akvariefotograferingen min er litt i startgropa, som man ser...