Ingen utslipp fra gasskraftverket

NRK Brennpunkt har laget et innslag om gasskraftverket på Kårstø, som ikke har vært i drift siden oppstarten i fjor på grunn av dyr gass og billig strøm. Det skaper problemer for regjeringens planer om verdens første store renseanlegg for CO2 fra kraftverkseksos.

NRK har fått laget nye analyser som viser at helt siden investeringsbeslutningen ble fattet i 2005 har det vært så ugunstige økonomiske forhold at gasskraftverket neppe ville vært drevet i det hele tatt i disse årene dersom det hadde stått ferdig.

Du kan lese om saken her, eller se innslaget her.

Mer om bakgrunnen for diskusjonen finner du i min bok om gasskraftsaken. Du kan kjøpe den på nett f.eks. her.




Amerikanernes månelanding legges på is

Ikke den ordentlige månelandingen, altså, men CO2-rensingen. I hvert fall det som var selve flaggskipet i president Bushs teknologisatsing: Futuregen-prosjektet som ble annonsert med brask og bram i 2003. Demonstrasjonsanlegget skulle bygges i samarbeid med industrien. Det skulle levere elektrisitet og hydrogen fra kull - med minimale CO2-utslipp. Nå sier amerikanske myndigheter at det ble for dyrt. Noen er sinte, andre har vært skeptiske til prosjektet lenge.

Industrialliansen som vil bygge kraftverket har i all hast tilbudt seg å "restrukturere" prosjektet og ta en større del av regningen selv. Vi får se hva det ender med.

Kanskje Jens Stoltenberg kommer først til månen likevel? Hjemme i Norge mener Greenpeace og FrP at regjeringen bør droppe rensingen av gasskraftverket på Kårstø. Stoltenberg selv er neppe uenig, han ville nok helst nøye seg med Mongstad - om regjeringspartnerne lot ham få lov. Jeg forklarte hvorfor i boka om gasskraftsaken.

Forresten. Den som virkelig lurer på hva som rører seg i USA når det gjelder CO2-rensing, bør lese denne lange og interessante artikkelen i New York Times.

Kullkraft og CO2-rensing

NRK radios utmerkede forskningsmagasin Verdt å vite hadde onsdag et langt innslag om kullkraft og CO2-rensing. Reporter Torstein Paulsen har besøkt det tyske kullkraftverket Schwarze Pumpe hvor det svenske kraftselskapet Vattenfall skal prøve ut CO2-fjerning fra kullkraft. Mot slutten av innslaget kommer undertegnede kommer inn for å kommentere. Noen bilder fra kullkraftverket og kullgruvedriften har NRK lagt ut her.

Metanmakten Norge

Fin anmeldelse av gasskraft-boka i Klassekampen i dag: "Eit viktig bidrag til historia om det moderne Norge", skriver Gudmund Skjeldal (på papir, ikke på nett). Ellers er undertegnede oppslukt av forskning på oljeselskapenes klimastrategier og får ikke blogget stort om dagen. Men fra november! Da er jeg gjesteforsker i California fram til sommeren, og lover reisebrev om klima- og miljøpolitikk i Arnold- og George W.-land.

Anmeldelser av boka om gasskraftsaken

Ny Tid har en anmeldelse i dag (bare på papir, dessverre). "Forfatteren er god når han beskriver den politiske kampen om gasskraftverkene, og aller best når han beskriver motstanden. Den kjenner han til fingertuppene. Det jeg savner er en utfyping av økonomien i gasskraft" skriver Kjell Rønningsbakk. I magasinet Klima skriver Elin Lerum Boasson: "Gasskraft – tjue års klimakamp er den norske gasskraftkampens historiebok". Les resten av anmeldelsen her.

Gasskraft og kinderegg

Satsingen på CO2-rensing skulle få slutt på gasskraftstriden, og ble lansert som et kinderegg: Løsningen på flere problemer som skulle gjøre alle fornøyd. I stedet har resultatet blitt gjentatte politiske bikkjeslagsmål. Hva var det som skjedde? I en kronikk som sto på trykk i Bergens Tidende torsdag i forrige uke, forsøkte jeg å svare. Du finner kronikkteksten her. Kronikken bygger på boka om gasskraftsaken.

Boka om gasskraftsaken

"Gasskraft - tjue års klimakamp" er nå i salg (Pax forlag, 198 kr). Finner du den ikke i bokhandelen kan du bestille på nett f.eks. fra Haugen bok.

Her er omtalen som står bakpå boka:
Gasskraftsaken har preget norsk politikk i en årrekke – og gjør det fortsatt. I 1997 truet Fellesaksjonen mot gasskraftverk med å mobilisere tusenvis til ulovlige demonstrasjoner, og fikk presset fram en utsettelse. Tre år senere gikk Kjell Magne Bondevik av som statsminister på spørsmålet om utslipp fra gasskraftverk. I 2006 var striden om CO2-rensing av gasskraft nær ved å skape sammenbrudd i det rød-grønne regjeringssamarbeidet. "Gasskraft – tjue års klimakamp" tar deg med bak kulissene og viser hvordan politikk blir til. Forfatteren har intervjuet næringslivsledere, miljøaktivister og statsråder, som forteller om sine argumenter og strategier i gasskraftsaken. Boka henvender seg til politisk interesserte lesere som ønsker å forstå et av de viktigste samfunnsspørsmålene i dagens Norge – og maktspillet som avgjør klima- og energipolitikken.