Jeg er ordentlig spent på TV-serien Foundation (Stiftelsen), som kommer på nett med første episode nå 24. september. Det er flere grunner til det. For det første gjorde Isaac Asimovs bøker, som serien bygger på, veldig inntrykk på meg da jeg leste dem som tenåring. Det er snakk om amerikansk science fiction helt tilbake fra starten av 1950-tallet. Framtidsteknologien i bøkene virket jo rar og gammeldags allerede da jeg leste bøkene en gang sent på åttitallet, og stilen de var skrevet i var litt mer sånn passelig, så vidt jeg husker, men ideene bøkene bygget på satte uansett fart på tankene. I sci-fi-litteraturen er de virkelige klassikere. Hvis du synes det låter kjent med en fortelling om noen som gjør opprør mot et galaktisk imperium, så kommer nok det av at Foundation-serien har inspirert alle de andre (ikke bare Star Wars, men også for eksempel kinoaktuelle Dune, som bygger på en romanserie der første bind kom ut i 1965, og jada, jeg slukte de bøkene også som ungdom).

Merkelig nok har Foundation-bøkene fulgt meg videre gjennom voksenlivet. Av og til har jeg tatt dem fram igjen, men først og fremst har jeg ofte tenkt på dem, og ikke minst mens jeg studerte sosiologi. Denne fortellingen er nemlig ekstra morsom for folk som interesserer seg for samfunnsfag, fordi den er litt sånn «social science fiction», de interessante delene handler ikke om romskip eller roboter, men om historiens gang og muligheten for å forstå utviklingen ved hjelp av samfunnsvitenskap. Alt kretser rundt en kar som heter Hari Seldon, som har funnet opp en splitter ny vitenskap som heter psykohistorie. Ved hjelp av avansert matematikk kan han beregne menneskesamfunnets framtid, men på én avgjørende betingelse: At folk ikke får vite om forutsigelsene. Da vil nemlig spådommene påvirke historiens gang, når folk forsøker å tilpasse seg til den varslede framtiden – og så blir utviklingen likevel en annen, og like rotete og uforutsigbar som før. Her setter Asimov fingeren på én av grunnene til at samfunnsvitenskap sjelden kan gi sikre spådommer om framtiden. Studieobjektene kan lese det du skriver, og utnytte innsikten hvis den er av interesse for dem. Bare tenk på hva som skjer hvis økonomer finner et hittil ukjent mønster i hvordan aksjekursene svinger opp og ned. Kanskje blir de som gjorde oppdagelsen rike, men det tar ikke lang tid før tusenvis av investorer har endret atferd for å utnytte den nye kunnskapen, slik at aksjemarkedet ikke virker helt på samme måte lenger.

Grunnen til at jeg igjen har tenkt mye på Foundation-bøkene de siste årene, er jobben i Store norske leksikon. Fra jeg begynte der i leksikonredaksjonen i juni 2015, til jeg sluttet sist fredag, har jeg ofte gått med et lite smil rundt munnen med tanke på at jeg jobber i noe som på engelsk heter «Great Norwegian Encyclopedia». Her må jeg komme med et lite spoilervarsel, for avhengig av hvordan serieskaperne har tilpasset Foundation-fortellingen til TV-formatet kan det hende det tar litt tid før man forstår det jeg nå skal si, om man ikke har lest bøkene, altså. Men denne Hari Seldon kommer opp med et prosjekt med å lage noe han kaller «Encyclopedia Galactica», som skal samle all kunnskap i galaksen i et digert leksikon. Det initiativet er i virkeligheten et skalkeskjul for noe mye større. Den såkalte Stiftelsen (The Foundation) som offisielt skal lage leksikon, er i virkeligheten Seldons hemmelige redskap for å bruke psykohistorien til å forandre historiens gang, og sørge for en bedre framtid for menneskeheten. Ikke at SNL er noe lignende, altså. Slett ikke! Hahaha, håhå, nei det ville jo vært latterlig om dere trodde noe sånt. Dessuten jobber jeg ikke der lenger, og må henvise til kommunikasjonsavdelingen deres for ytterligere kommentar.